Det Norske Akademis Ordbok

haugbu

haugbu 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; haugbuen, haugbuer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haugbuen
ubestemt form flertall
haugbuer
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANThaugbue
ETYMOLOGI
av norrønt haugbúi; jf. haug og bu
BETYDNING OG BRUK
i folketro
 dødning som har tilhold i gravhaug
SITATER
  • [kjemper] som hadde slaass med haugbuer og gygrer
     (Sigrid Undset Husfrue 60 1921)
  • det er i beretninger om haugbuer og mordlystne gjengangere «det levende lik» hører til
     (Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 269 1938)
  • elsk kunde komme fra en gravhaug (fra haugbuen) eller fra vannet (fra en «draug») eller fra kirkegården
     (I. Reichborn-Kjennerud Vår gamle trolldomsmedisin IV 142 1944)
     | jf. elsk
  • å vekke haugbu vil si å fremsi bønner og utføre hellige handlinger på haugen
     (A.W. Brøgger og Haakon Shetelig Vikingeskipene 102 1950)