Det Norske Akademis Ordbok

dødning

dødning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dødningen, dødninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dødningen
ubestemt form flertall
dødninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dødning, avledet av adjektivet død; se død (adjektiv); jf. suffikset -ning; tilsvarer dauding
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i sammenligninger
 dødt menneske
EKSEMPEL
  • se ut som en dødning
SITATER
  • så drivende hvid, som en dødning –!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 20 1874)
  • han er blek som en dødning
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 117 1917)
  • jf.
     
    jeg lyse vil med blålig svovelfakkel hver dødning ind i øjets brustne dyb
     (Henrik Ibsen Catilina 46 1875)
     | hver død (hver skygge som jeg møter i underverdenen, i dødsriket)
2 
spøkelse
; gjenferd
SITATER
  • da aabnes de sjunkne grave og hver en mosklædt steen, og frem af de boliger lave saa tause de dødninger treen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 10)
  • [klovnen] fremstillede en dødning. Hans tricot var helt hvid med rygraden og knoklerne malt udenpaa
     (Lys og Skygge 1908/nr. 11/20 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Spøgelsesklownen»
  • de franske dødningene gikk igjen på heden om natten
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)