Det Norske Akademis Ordbok

munnspill

munnspill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
lite blåseinstrument med flat, avlang kropp inndelt i kanaler som leder til metalltunger som settes i svingninger
SITATER
  • de sang og plystret, spilte på kam og på munnspill
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 56 1954)
  • hun [river] munnspillet til seg og skal prøve det han nettopp har spilt
     (Tor Edvin Dahl Venner 234 1988)
  • visevenner … med lommene fulle av fingerplektre og munnspill
     (Håvard Rem Bob Dylan 169 1999)
  • [i kommoden] har jeg et gammelt munnspill som jeg spiller på
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 27 2015)
     | i «Kommodevise»