Det Norske Akademis Ordbok

"har fullmakt"

6 treff

  • prosessfullmektig

    substantiv person, normalt en advokat, som har fullmakt til å føre prosess for en part jf. fullmektig ...
  • fullmektig

    substantiv person som har fullmakt fra en annen til å handle for vedkommende, person ansatt i offentlig eller privat virksomhet som selvstendig utfører forskjellige oppgaver p&arin...
  • kommissarisk

    adjektiv som gjelder kommissærembete, som har fullmakt ...
  • parafere

    verb (som saksbehandler) signere til bekreftelse på at et dokument er blitt til på korrekt måte (før det endelig signeres av den som har fullmakt) jf. kontrasigner...
  • kommisjonær

    substantiv person eller virksomhet som har fullmakt til å utføre noe (f.eks. selge, kjøpe) på andres vegne ...
  • ombudsmann

    substantiv person med fullmakt på vegne av en myndighet, person som har fullmakt til å gjøre handel e.l. på vegne av noen, (person i) offentlig verv som har til oppgav...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt