parafere
verb
MODERAT BOKMÅLparaferte, parafert, parafering 
preteritum
paraferte
perfektum partisipp
parafert
verbalsubstantiv
parafering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parafe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk parapher 'underskrive', avledet av paraphe 'signatur, navnetrekk'
BETYDNING OG BRUK
jus, administrasjon
(som saksbehandler) signere til bekreftelse på at et dokument
er blitt til på korrekt måte (før det endelig signeres av den som
har fullmakt)
| jf. kontrasignere, medunderskrive
SITATER
-
løbende sager kunde fremmes af departementschefen uden referat, og forelægges regenten til underskrivt, parapherede af bureauchefen og underskreven af departementschefen som medlem at regjeringsraadet
-
brevet var undertegnet med to selvsagt helt uleselige navn og parafert med et tredje, likeledes uleselig
-
Riisnæs utnevnte – mens Platou paraferte – tre dommere, en lagmann og to meddommere
-
protokollen er undertegnet av kong Haakon og samtlige regjeringsmedlemmer, og parafert av den nye statsrådsekretæren