Det Norske Akademis Ordbok

hann

hann 
substantiv
BØYNINGen; hannen, hanner
UTTALE[han:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av han (pronomen)
BETYDNING OG BRUK
dyr av hankjønn
SITATER
  • [ulven] var en fuldvoksen kar, en gammel mager han
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 355 1903)
  • han var Hannen, som hadde fått Hunnene til å slåss om byttet
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 90 1960)
  • skvetne tisper og ilskne hanner
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • vi fulgte sporene etter både kolla og kalven og etter den store hannen
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • hannene [hos nattsvermeren] har ofte fjærformede antenner som de bruker til å fange opp luktsignaler fra hunnene
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 108 2023)
  • de tradisjonelle kjønnsrollene er snudd på hodet [hos boltiten]. Hannen står for ruging og ungepass
     (Fjell & Vidde 2024/nr. 2/48)
     | jf. boltit