Det Norske Akademis Ordbok

hunn

hunn 
substantiv
BØYNINGen; hunnen, hunner
UTTALE[hun:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av hun (pronomen)
BETYDNING OG BRUK
dyr av hunkjønn
 | til forskjell fra hann
SITATER
  • [det er et] konstant tallforhold mellem hanner og hunner i de årlige fangster [av hval]
     (Dagbladet 1934/114/2/4)
  • han var Hannen, som hadde fått Hunnene til å slåss om byttet
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 90 1960)
  • dialektalt
     
    snart ville hoer og hanner legge seg på reiret, ruge skiftevis
     (Anders Saus Brødrene på Hundholmen 105 1977)
  • hos blåhval er hunnen størst
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 123 2020)
  • hannene [hos nattsvermeren] har ofte fjærformede antenner som de bruker til å fange opp luktsignaler fra hunnene
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 108 2023)
  • både for hunner og hanner er følelsen av å nyte noe en biologisk belønning, evolvert for å sikre at vi gidder å reprodusere oss
     (Anna Blix 40 uker 92 2023)