Det Norske Akademis Ordbok

hunn

hunn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hunnen, hunner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hunnen
ubestemt form flertall
hunner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hun:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av hun (pronomen)
BETYDNING OG BRUK
dyr, plante eller annen skapning av hunkjønn
 | til forskjell fra hann
SITATER
  • menneskehannens større fysiske styrke og hunnens intime relation til avkommet
     (Sigrid Undset Et kvinde-synspunkt 12 1919)
  • [det er et] konstant tallforhold mellem hanner og hunner i de årlige fangster [av hval]
     (Dagbladet 1934/114/2/4)
  • han var Hannen, som hadde fått Hunnene til å slåss om byttet
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 90 1960)
  • dialektalt
     
    snart ville hoer og hanner legge seg på reiret, ruge skiftevis
     (Anders Saus Brødrene på Hundholmen 105 1977)
  • dialektalt
     
    ei hunne [av gaupe] veier normalt fra 12 til 16 kilo, mens en hanne kan bli opp mot 30 kilo
     (Fosna-Folket 12.03.1996/15)
  • hos blåhval er hunnen størst
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 123 2020)
  • dialektalt
     
    kaninene hadde formert seg og myldret fritt i steinfjøset, og siden de var slakteklare alt etter et par måneder, kunne hver hoe gi dem femti–seksti kilo i løpet av et år
     (Lars Mytting Hekneveven 302 2020)
  • både for hunner og hanner er følelsen av å nyte noe en biologisk belønning, evolvert for å sikre at vi gidder å reprodusere oss
     (Anna Blix 40 uker 92 2023)
     | jf. evolvere
  • hannene [hos nattsvermeren] har ofte fjærformede antenner som de bruker til å fange opp luktsignaler fra hunnene
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 108 2023)