Det Norske Akademis Ordbok

"ha evne til"

10 treff

  • illikviditet

    substantiv mangel på likviditet, mangel på likviditet, omsettelighet ...
  • paranormal

    adjektiv som ikke kan forklares rasjonelt, som menes å ha evne til overnaturlige, oversanselige opplevelser jf. parapsykologisk ...
  • lukte

    verb sende ut, gi fra seg lukt av en bestemt karakter, sende ut ubehagelig lukt, gi assosiasjoner til, inntrykk av å være beregnet på, resultat av, være moralsk for...
  • huske

    verb ha erindring (om), ha evne til å erindre, hente frem fra hukommelsen, (til rette tid) være oppmerksom på, ta i betraktning ...
  • kjeft

    substantiv munnens ytre deler (kjever og lepper), munn som taleorgan munnhule, så mye som munnen rommer grov tiltale, person, egg på øks eller kile, flatt stykke på r...
  • lede

    verb føre (ved å styre noens gang, særlig ved å holde i hånden), føre, styre (noens hånd, fot e.l.), vise vei for la (noe som beveger seg) f&ari...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt