Det Norske Akademis Ordbok

"høy rygg"

10 treff

  • brugdestol

    substantiv stol med høy rygg ...
  • romernese

    substantiv lett buet nese med høy rygg ...
  • rettrygget

    adjektiv som har rett (og ofte høy) rygg, som har rett rygg jf. rakrygget ...
  • høyrygget

    adjektiv som har høy rygg, som har høy bue, som har høyt rygglene ...
  • nakkestøtte

    substantiv støtte for nakken, støttepute for nakke eller hode, jf. hodestøtte, nakkekrage ...
  • vor

    substantiv høy rygg av grus eller stein, steinbrygge på hver side av båtstø (til å trå på og til feste for lunner til å dra båten opp p&a...
  • investere

    verb plassere kapital (i noe), bruke tid, penger eller krefter på noe som man regner med vil lønne seg over tid, bruke penger på ...
  • ås

    substantiv langstrakt høydedrag (med eller uten skog), langstrakt, opptil 70 m høy rygg av lagdelt sand og grus, ofte med buktet og slynget forløp i lengderetningen rygg, la...
  • hjul

    substantiv rund skive som dreier rundt en aksel (til utførelse av rullebevegelse eller kraftoverføring), (roterende) sirkelformet skive (plassert under transportmiddel, kjør...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt