Det Norske Akademis Ordbok

vor

Likt stavede oppslagsord
vor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; voren, vorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voren
ubestemt form flertall
vorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:r], [vår:]Uttale-veiledning
VARIANTvorr
ETYMOLOGI
av norrønt vǫr
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 høy rygg av grus eller stein
; morene
; jøkelgjerde
2 
steinbrygge på hver side av båtstø (til å trå på og til feste for lunner til å dra båten opp på)
 | jf. steinvor
SITATER
  • Matilde sat igen på voren og gret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arne 68 1858)
  • der lægger båten til – ikke ved voren, stenene er vist slejpe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 35)
  • ytterst på vorren lå hun Sebuline med hodet i sjøen
     (Regine Normann Nye eventyr 105 1926)
  • de bar sekker og kister av båten og opp på vorren
     (Nils A. Ytreberg Timeglasset 176 1952)
  • vorrene stikker ut som forsteinede badebrygger i en katastrofefilm etter en atomkrig
     (Odd Klippenvåg Det sønderknuste hjerte 26 1985)