Det Norske Akademis Ordbok

gynge

Likt stavede oppslagsord
gynge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgynget, gynget, gynging
preteritum
gynget
perfektum partisipp
gynget
verbalsubstantiv
gynging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk gynge, svensk gunga; muligens nyere lydord eller muligens beslektet med gang
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege seg (frem og tilbake) i rytmiske svingninger (ofte om en akse)
; huske
SITAT
  • musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin. Det æ’kke orntlig gyngestol, d’er no’ som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 2 102)
1.1 
transitivt
 bevege (noe) frem og tilbake i rytmiske svingninger
SITATER
  • hjerternes gjenlyd sig gynger højt i det blaa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 164)
  • [hun sitter] og gynger sig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 58 1892)
  • tordenskraldet gynger væggene som trommeskind
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 149 1923)
2 
bevege seg opp og ned i rytmiske svingninger
 | jf. vugge
EKSEMPEL
  • båten gynget
SITATER
  • vi for vide på tog over gyngende våg
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 404)
  • blomsten gynged for de svale vinde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 128)
  • [du] står som på en gyngende myr
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 109 1877)
  • lænderne gynget paa [oksen] naar den gik
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 65 1917)
  • spidsslæden gynget og slingret
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 99 1930)
  • de fikk den brede madrassen til å gynge obskønt under seg
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 224 1988)
  • [kamelen] strekker på halsen og setter seg i bevegelse. Det gynger som i rom sjø
     (Ari Behn Bakgård 264 2003)
  • [han] gynget [i sofaen] for å vise at fjæringa var dårlig
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • gulvene gynger av elde
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 10 2016)
  • [jeg] stirret ut av bussvinduet, på vei til min datter, bussen gynget
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 131 2019)
2.1 
transitivt
 bevege (noen) fra side til side i rytmiske svingninger
 | jf. vugge
EKSEMPEL
  • gynge barnet i en vugge
3 
overført
 vakle
; være ustabil
SITATER
  • den mand gynger ikke og han tænker sig ikke hos stjærnerne
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 192 1917)
     | holder seg til jorden
  • det har vært en lei tid, med … en gyngende usikkerhet i hele vårt penge- og kredittvesen
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 245 1933)
UTTRYKK
på gyngende grunn
se grunn