Det Norske Akademis Ordbok

huske

Likt stavede oppslagsord
huske 
verb
MODERAT BOKMÅLhusket, husket, husking
preteritum
husket
perfektum partisipp
husket
verbalsubstantiv
husking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
; bevege rytmisk
; holde i vuggende bevegelse
SITAT
  • Lavrans sat og husket dattersønnen i knæet
     (Sigrid Undset Husfrue 146 1921)
; bevege seg rytmisk
; duve
 | jf. hive
SITATER
  • det var en husking … frem og tilbake i dønningen som kunde gjort en alke sjøsyk
     (Gabriel Scott Fant 288 1928)
  • de fleste [av karene] går med ljåen, husker seg rytmisk bortover med et tak i orvet som skulle det være en jente på dansegulvet
     (Per Qvale Tante Amerika 72 2016)
UTTRYKK
så det (bare) husk etter
muntlig, i uttrykk for sterk fart
 med huskende bevegelse
  • med vor lette bagage gik det, saa det bare husk efter
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 278 1903)
     | så fort at doningen slingret bortover marken
svinge frem og tilbake i en huske
; leke i huske
EKSEMPEL
  • barna var ute og husket