Det Norske Akademis Ordbok

guglemeie

guglemeie 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; guglemeien, guglemeier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
guglemeien
ubestemt form flertall
guglemeier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gugləmæi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av gurkemeie, trolig påvirket av gugge og muligens gurgle; jf. gurglemeie
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ubestemmelig masse
; guggemeie
SITATER
  • [i vedskjulet] vil det ikke synes noen blodspor på grunn av all olje, flis og guglemeie som dekker dørken
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 40 2001)
  • et 8-tommers rør spydde ut illeluktende guglemeie i jevn strøm
     (gjengangeren.no 30.11.2002)