Det Norske Akademis Ordbok

gugge

Likt stavede oppslagsord
gugge 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; gugga, gugger
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gugga
ubestemt form flertall
gugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. gugge (verb) og gugge (verb, lydord)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 (uappetittlig) grøtaktig masse
SITATER
  • [under et kviseanfall] tenker [han] seg livet som … en lydløs kamp i gul gugge mellom blodlegemer og bakterier
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 165 1985)
  • jeg sauser kapers, løk, rødbeter, agurk og eggeplomme sammen i en herlig gugge på toppen av kjøttet
     (Angell 2002 44 Bjørn Stendahl 2002)
  • det freser av sjøkrepshodene fra nederst i ovnen. Den gråbrune gøgga inni hodene ser ikke særlig fristende ut
     (Magasinet 28.07.2018/52)
  • før biulvhunnen sier seg ferdig med omsorgsoppgaven, maler hun taket i barneværelset. «Malingen» er en hvit gugge medbrakt i spesielle kjertler i antennene, og den klemmes ut som tannkrem av en tube
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 72 2020)
     | jf. biulv
1.1 
(tykk) spyttklyse
 | jf. gugge (verb)
SITAT
  • om jeg ikke akkurat kaster opp, så harker jeg og spytter ut en grønn gugge på teppet mellom oss
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
2 
overført, sjelden
 trøbbel
; vanskeligheter
SITAT
  • hva skal vi si til dette? – At vi sannsynligvis sitter midt oppi gugga igjen
     (Ingvar Ambjørnsen Sannhet til salgs 27 1990)