Det Norske Akademis Ordbok

gurgle

gurgle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgurglet, gurglet, gurgling
preteritum
gurglet
perfektum partisipp
gurglet
verbalsubstantiv
gurgling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`rglə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk gorgeln, tysk gurgeln 'gurgle; klukke'; se også gurgling
BETYDNING OG BRUK
1 
skylle (halsen) slik at det kommer en rallende eller klukkende lyd
EKSEMPEL
  • gurgle halsen
SITATER
  • jeg gaar bakom her saalænge og gurgler mig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 88)
  • pigen gurglede helt nede i halsen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 117 1900)
  • han syntes det var veldig moro [å pusse tennene], især å gurgle til slutt
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander på farten 30 1954)
  • jeg gurglet meg med tannvann
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 108 1958)
  • jeg har aldri sett noen pusse tenna så lenge som Irma … hun skyller og gurgler, spytter ut og gjentar
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
2 
frembringe en rallende eller klukkende lyd
SITATER
  • [våren] gurgler i hver en bæk
     (Olaf Bull Digte 15 1909)
  • vandet gurglet og suslet under sneen
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 174 1919)
  • han sukket langt saa det gurglet i brystet
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 130 1930)
  • når vi sto på gangbrua, kunne vi granske strømvirvlene, og om våren og høsten, da fossen spyttet og gurglet, ble vi oversprøytet av titusener fine dråper
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
gurglende
 rallende
SITATER
  • der hørtes nogen gurglende lyd fra halsen
     (Peter Egge Hjærtet 156 1907)
  • [et] gurglende hyl
     (Arnulf Øverland Brød og vin 149 1924)
  • det kom noen gurglende lyder fra det vesle barnet
     (Tormod Haugen Luftvandreren 165 1999)
3 
spøkefullt
 si på en uartikulert måte
SITAT