Det Norske Akademis Ordbok

grut

grut 
substantiv
BØYNINGen; gruten
UTTALE[gru:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med grus og grjot
BETYDNING OG BRUK
1 
bunnfall i væske, især i kaffe
; grums
; grugg
 | jf. kaffegrut, tegrut
EKSEMPEL
  • spå i gruten
SITATER
  • koke paa gruden alt støtt
     (Gabriel Scott Kilden 197 1918)
  • jeg tømte gruten ut av kaffekjelen og skylte den
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
2 
overført
 grumsete masse
SITAT