Det Norske Akademis Ordbok

bunnfall

bunnfall 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
fast stoff som synker, faller til bunns i væske
; presipitat
 | jf. berme og fall
EKSEMPLER
  • noen salter kan danne bunnfall
  • bunnfall i vin
2 
overført, nedsettende
 det dårligste
EKSEMPEL
  • bunnfallet i befolkningen
     | de laveste lag, utskuddene
SITATER
  • [hans opplevelse, eventyret] havde efterladt et bundfald i hans sind
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 107)
     | et bittert minne
  • nu kommer igen bundfaldet op i dig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 39 1874)
     | tarvelig tankegang
  • det var kanskje det verste tyskerne gjorde mot oss at alt mulig bunnfall ble hvirvlet opp og fikk sin glade dag
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 200 1976)
     | fra artikkelen «Tilfellet Wennerström» (1964)