Det Norske Akademis Ordbok

grus

Likt stavede oppslagsord
grus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grusen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grusen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk grus
BETYDNING OG BRUK
1 
geologi, kollektivt
 bergartsfragmenter med kornstørrelse 2–60 mm
; naturlig blanding av sand og småstein
EKSEMPEL
  • spille fotball både på grus og på gress
     | jf. grusbane
SITATER
  • han grov, han rensed, førsled, rydded grus
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • inderst der inde på strandens grus sidder min viv
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • legg grov grus i bunnen av potten, og fyll så på med jord i ulike lag
     (Hagen for alle 2004/nr. 8 LBK)
1.1 
religion, om jorden og alt det forgjengelige
SITAT
  • saa sjælene ret kunde løftes fra jord i lys og liv over gruset
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 227)
2 
poetisk
 murrester e.l. av en ødelagt (brent) bygning
; ruiner
SITATER
  • alt synker i grus
     (Job 30,24)
  • i støv måtte domus aureas pragt, i grus måtte Neros kolos
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • Hakons hal og Olafs kirke rejse ville de af gruus
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 249)
UTTRYKK
legge/ligge i grus
1 
legge, ligge i ruiner
2 
overført
  • hennes skuespillerkarriere ble … lagt i grus
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
falle/styrte i grus
overført
 bli ødelagt
  • hjemmet er styrtet i grus omkring mig
     (Henrik Ibsen Vildanden 193 1884)
  • [vi] kan ikke la hele verden falle i grus fordi om vi tapte denne fotballkampen
     (Bergens Tidende 1996 LBK)
  • kanskje ville vårt vennskap falt i grus
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
3 
medisin
 gruslignende dannelser i kroppen
 | jf. nyregrus, uringrus