Det Norske Akademis Ordbok

grumse

grumse 
verb
BØYNINGgrumset, grumset, grumsing
UTTALE[gro`msə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
med samme rot som grumle; beslektet med grut og med norrønt gróm, grómr, grunnbetydning 'grums, grut'
BETYDNING OG BRUK
1 
(forurense ved å) tilføre grums
; fylle (en væske) med grums
UTTRYKK
grumse til
røre opp grums eller tilføre grums i
 | jf. til
  • vannet som føttene hennes hadde grumset til idet de tråkket i bunnen
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
2 
overført
 bringe uklarhet i
; gjøre uklar, uren
; skape eller finne frem grums
SITATER
  • mudre op i [de historiske] kilderne, grumse dem til med kritik
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 258)
  • der er intet som skygger eller grumser de arkitektoniske linjer [i musikkverket]
     (Nationen 1931/244/2/3)
  • i dette sladdersyke folkeferd har man alltid lyst til å grave og grumse i en manns fortid
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 30 1932)