Det Norske Akademis Ordbok

grumle

grumle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrumlet, grumlet, grumling
preteritum
grumlet
perfektum partisipp
grumlet
verbalsubstantiv
grumling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se grumse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 grumse
SITAT
  • [vi kunne ikke] se [dyret] for det blod, hvormed søen nærmest omkring det var grumlet
     (J.B. Barth Den norske natur 224 1856)
2 
dialektalt
 mumle (sint, misfornøyd, grettent)
SITATER
  • gamle sjøfolk, snarsinte Lofot-fiskere og storkjefta bergensere grumlet stygt
     (E.O. Hauge Skotsk jord og norsk himmel 72 1946)
  • i halvsøvne grumler han noe om nattskift
     (Dagbladet 1969/248/6/1)
  • «Hvem er det?» grumlet han
     (Stein Mehren De utydelige 42 1972)