grotesk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grotesken, grotesker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grotesken
ubestemt form flertall
grotesker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grote´sk]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Grotesk, fransk grotesque, fra italiensk grottesco, avledet av grotta 'grotte, hule';
jf. grotte; til grottesca
pittura, grunnbetydning 'grottemalerier', med henspilling på de forbilder man i renessansen fant for ornamentstilen
i restene av Domus Aurea i Roma
BETYDNING OG BRUK
1
især kunsthistorie
ornamentstil karakterisert ved (overdimensjonerte) planteslyngninger
og dyre- og menneskeskikkelser, satyrer og masker
1.1
skulptur i grotesk
SITATER
-
en grotesk [på Nidarosdomen er] ramlet ned(Aftenposten 1932/38/2/2)
-
disse groteskene som står hugget i klebersten over portalen i fronten, demon, menneske og molok
2
kunsthistorie, litteraturvitenskap
fremstilling, gjengivelse av en sønderrevet, absurd virkelighet,
som på en paradoksal måte forener det grufulle og vanskapte med det
komiske
; makaber, vulgær, overdrevent karikert fremstillingsmåte
2.1
bilde, skulptur, relieff som gir en slik fremstilling
SITAT
-
Boge Bergs surrealistiske grotesker i metall(Dagbladet 1971/227/5/1)
3
typografi
trykkskrift som mangler seriffer og hvor alle linjer er like kraftige
SITAT
-
her er for første gang den moderne grotesk (Gill Sans-Serif) anvendt som brødskrift i en litterær bok