grotte
substantiv
BØYNINGen; grotten, grotter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grotten
ubestemt form flertall
grotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grå`t:ə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt grotti, navn på mytisk kvern
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, på eldre kvern
rundt trestykke som omgir tappen på akselen og utfyller
hullet i understeinen