Det Norske Akademis Ordbok

groe

groe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; groen, groer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
groen
ubestemt form flertall
groer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gróði 'det å vokse, vekst', til gróa; se gro
BETYDNING OG BRUK
1 
spirende gress
; nyvokst gress (om våren)
SITATER
  • i bakken kom groen stikkende frisk grøn frem af fugtigheden
     (Jonas Lie Gaa paa! 268 1882)
  • vold og åker luktet av groe
     (Johan Bojer Samlede verker I 239)
  • harer skjød han paa groen fremved de frosne sætervanger
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 308 1904)
2 
plankton
SITAT
  • groen er forlængst kommet i vandet
     (Gabriel Scott Kilden 21 1918)
3 
spire (særlig på potet)
SITAT
UTTRYKK
plukke groer
fjerne groer fra poteter