plankton
substantiv
UTTALE[pla´ŋktån]
ETYMOLOGI
fra gresk plankton, nøytrum av planktos, til plazein 'vandre'
BETYDNING OG BRUK
biologi, kollektivt
fellesbetegnelse for organismer eller levende partikler
som driver mer eller mindre passivt med vannmassene i ferskvann og
i havet
SITATER
-
de store og for fiskeyngelen aldeles avgjørende næringsstoffer som heter plankton
-
det karakteristiske for planktonet er at det svever i vannet og har liten egenbevegelse
-
det meste av dyrelivet i planktonet [er] så smått at vi ikke ser det med blotte øyet annet enn som noe «glitrende støv» i solskinnet i stille vær