Det Norske Akademis Ordbok

plankton

plankton 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; planktonet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
planktonet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla´ŋktån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk plankton, nøytrum av planktos, til plazein 'vandre'
BETYDNING OG BRUK
biologi, kollektivt
 fellesbetegnelse for organismer eller levende partikler som driver mer eller mindre passivt med vannmassene i ferskvann og i havet
 | til forskjell fra nekton, bentos
SITATER
  • de store og for fiskeyngelen aldeles avgjørende næringsstoffer som heter plankton
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 24 1925)
  • det karakteristiske for planktonet er at det svever i vannet og har liten egenbevegelse
     (Arne Engeset og Arne J. Schultz Tørrfluefiske i teori og praksis 218 1935)
  • det meste av dyrelivet i planktonet [er] så smått at vi ikke ser det med blotte øyet annet enn som noe «glitrende støv» i solskinnet i stille vær
     (Oslo-fjorden I 50 1954)
  • havstrømmene og overflatelagets bevegelser sørger for at plankton, fiskeegg og yngel havner der de skal leve
     (Even Moland En sjanse i havet 203 2024)
  • brukt tellelig om typer plankton
     
    i motsetning til sjøkrepsen forlater rekene bunnen om natten og jakter på næringsrike dyreplankton i vannsøylen
     (Even Moland En sjanse i havet 88 2024)