grin
substantiv
BØYNINGen; grinen, griner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grinen
ubestemt form flertall
griner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri:n]
ETYMOLOGI
til grine
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
grinete, gretten mann
SITAT
-
jeg vil anta han var en grin i sit hus