grin
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; grinet, grin 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
grinet
ubestemt form flertall
grin
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri:n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
fordreining av munnen eller ansiktet (som uttrykk for
ubehag, misnøye, spott e.l.)
; fordreid munn, ansikt
; grimaseaktig smil
EKSEMPLER
-
et skjevt, grelt grin
-
et hånlig grin
-
et bredt grin
SITATER
-
[avstanden fra] den dygtige sunde bondes kraftige, fra hjertet rungende latter til Jahn Welhavens stadigt optrukne grin(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 156 (1838) Jørgen Moe)
-
han fortrak munden til et bittert, haanende grin
-
«hvis Allah vil,» svarer Aysha med et lite ironisk grin
-
Ingeleiv … tok imot gavene med et tannløst grin
-
overførtforbi kalkdryssende husveggers døde grin
2
stadig (og trettende) mas, klaging
; sur, gretten kritikk eller skjenn
; sutring
; (små)gråt
SITATER
-
hendes evige gnaal og grin paa manden og barna sine(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 42)
-
[hun var blitt] gammel af at bære smaalig grin, af kjas og mas
-
grin og elendighet
2.1
latterliggjørende, ironisk kritikk eller hån
; spott
SITATER
-
[danskene] holdt på at dø av grin
-
atter bedemandsstil! Sligt gør vi kun grin af!
-
sladder og grin paa bekostning av «storkaran», som det heter herindover