spott
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spotten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spotten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spåt:]
ETYMOLOGI
av norrønt spottr (maskulinum), spott (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1
det å spotte(s)
; spottende ord, mine eller oppførsel
; hån
EKSEMPEL
-
spott og skam
SITATER
-
driv dog ikke spot med os
-
I truer med at dynge på mig alle menneskers hån og spot
-
skræk for latter og spot
-
å oppfatte den lille sildrende overtone av spott under ordene
2
noe som (kan) spottes
; noe som bringer hån og vanære
EKSEMPEL
-
være hvermanns spott
SITATER
-
jeg [David] er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt(Sal 22,7; 2011: spottet av mennesker)
-
jeg måtte jo gå til spot for alle kæmper, ifald jeg for tomhændet til Island
-
gjøre os til spot
-
i en time måtte [den prostituerte] sitte i tønna til spott for enhver(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
spott og spe
se spe