Det Norske Akademis Ordbok

gnisle

gnisle 
verb
BØYNINGgnislet, gnislet, gnisling
UTTALE[gni`slə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dialektalt gnise; beslektet med gnisse, gni; se også gnissel
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 lyde hardt og skjærende, gjennomtrengende
; ha en knirkende, gnissende lyd
SITATER
  • det gnisler, som sagbladet under en fil!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 35)
  • en gnislende latter
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 50)
  • sivet som gnislende og vekt sig vugger
     (Hans E. Kinck Driftekaren 273 1908)
  • det gnislede i laasen
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 229)
  • en gnislende lyd af en nøgle, der dreiedes om
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 164)
  • dette gnelrende, gnislende maalet!
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 235 1918)
  • den gnislende låten fra lomhunden
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 182 1926)
  • overført
     
    det skjærer Høire tenner over. Nykommunistene gnisler da med
     (Arbeiderbladet 1929/32/4/3)
  • kritt, som … gnislet ubehagelig på den svarte tavlen
     (Liv Ullmann Forandringen 36 1976)
  • det gnislet i de store fjærene på [barne]vognen
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 8 2009)