gniken
adjektiv
UTTALE[gni:`k(ə)n]
ETYMOLOGI
muligens avledet av dialektalt gnike 'være uvanlig sparsommelig', variant av gnikke; jf. gnien, gniten og uttrykket gnikke på skillingen
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; smålig
SITATER
-
Aasmund var blit mere gniken i det sidste
-
kjenner vel henner Albretsa. Hu er så gniken og gnien