Det Norske Akademis Ordbok

gnien

gnien 
adjektiv
BØYNINGgnient
UTTALE[gni:`(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. gnier, gniken, gniten og dansk gnien
BETYDNING OG BRUK
1 
som oppfører seg, opptrer som en gnier
; gjerrig
SITATER
  • gniene arbeidsgivere
     (Universitas 1956/1/9/2)
  • noen knubbete ord vanket det alltids om Nordbyen, som stelte med prisen på fløtinga – hvor gnien han var
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 172 1939)
2 
overført
 som er tilbakeholden med noe overfor noen
; lite raus
SITAT
  • han var ikke gnien med komplimentene
     (Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen LBK 2006)