gnier
substantiv
UTTALE[gni:`ər]
BETYDNING OG BRUK
person som har overdreven motvilje mot å bruke, og især
gi, av pengene, verdiene sine
; smålig person
SITATER
-
i fem og tyve år har jeg siddet, som gnieren sidder på sit låsede pengeskrin
-
jeg fikk en ubendig trang til å påføre denne utspekulerte gnieren en skade han virkelig måtte punge ut for å bøte på(Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)