Det Norske Akademis Ordbok

gnier

gnier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gnieren, gniere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gnieren
ubestemt form flertall
gniere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gni:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av gni med suffikset -er; jf. svensk gnida 'være gjerrig'
BETYDNING OG BRUK
person som har overdreven motvilje mot å bruke, og især gi, av pengene, verdiene sine
; smålig person
SITATER
  • i fem og tyve år har jeg siddet, som gnieren sidder på sit låsede pengeskrin
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 188 1886)
  • jeg fikk en ubendig trang til å påføre denne utspekulerte gnieren en skade han virkelig måtte punge ut for å bøte på
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)