Det Norske Akademis Ordbok

gnidning

gnidning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gnidningen, gnidninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gnidningen
ubestemt form flertall
gnidninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gni:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gni, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gni(s)
; det at to gjenstander, legemer e.l. gnir mot hverandre
; friksjon
SITATER
  • gnidning og pudsing gik paa med fuld kraft
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 318)
  • endeløse kyss, en buktning og en gnidning kropp mot kropp som ville ha gledet en slangetemmers øye
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
2 
overført
 gjensidig irritasjon eller uoverensstemmelse mellom to parter
; gnisning
EKSEMPEL
  • gnidninger mellom to land
SITAT
  • [situasjonen skyldes ikke] gnidninger mellem de danske og de engelske forhandlere
     (Tidens Tegn 1933/58/7/7)
3 
sjelden
 massasje
SITAT
  • [mot gikt] en luftkur med tilbehør af pas og pleie i uld og gnidninger
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 352)