Det Norske Akademis Ordbok

friksjon

friksjon 
substantiv
BØYNINGen; friksjonen, friksjoner
UTTALE[frikʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin frictio (genitiv frictionis), verbalsubstantiv til fricare 'gni'
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 motstand mot gnidning mellom to flater som berører hverandre
; gnidningsmotstand
SITAT
  • knappens halsstarrige friksjon mot knapphullet
     (Tor Ulven Avløsning 10 1993)
2 
overført
 uenighet
; uoverenstemmelse
; rivning
EKSEMPEL
  • samarbeidet gikk ikke uten friksjoner
SITATER
  • der opstaar ingen friktion mellem mig og bystyret
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 28 1913)
  • lage friksjoner mellom to folk
     (Glåmdalen 1969/8/1/6)
  • kanskje har vi en innebygget trang i oss etter friksjon, motsetninger, hindringer
     (Nina Lykke Full spredning 168 2019)