Det Norske Akademis Ordbok

gnisning

gnisning 
substantiv
BØYNINGen; gnisningen, gnisninger
UTTALE[gni`sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gnisse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
uoverensstemmelse
; friksjon
EKSEMPEL
  • gnisninger mellom de politiske partiene
SITAT
  • på tvers av alle gnisninger og stridigheter er det slående at malere bedømmer hverandres bilder med stor saklighet
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)