gnisning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gnisningen, gnisninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gnisningen
ubestemt form flertall
gnisninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gni`sniŋ]
BETYDNING OG BRUK
uoverensstemmelse
; friksjon
EKSEMPEL
-
gnisninger mellom de politiske partiene
SITAT
-
på tvers av alle gnisninger og stridigheter er det slående at malere bedømmer hverandres bilder med stor saklighet(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)