glupe
verb
MODERAT BOKMÅLglupte, glupt, gluping 
preteritum
glupte
perfektum partisipp
glupt
verbalsubstantiv
gluping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glu:`pə]
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'gape'; jf. glup
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
snappe etter (noe) med munnen
; glefse etter
; sluke
| jf. glupende
SITATER
-
[ungene] er inde og gluber mellemmad
-
de fikk ikke nok mat, og den ernæring de glupet i sig var [av dårlig kvalitet](Porsgrunns Dagblad 26.11.1937/4)