gjøring substantiv BØYNINGen; gjøringen, gjøringer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall gjøringen ubestemt form flertall gjøringer UTTALE[jø:`riŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til gjøre, avledet med suffikset -ing; se gjørning BETYDNING OG BRUK nå sjelden mindre, praktisk oppgave i et real- eller naturfag i skolen EKSEMPEL gjøringer i elektrisitetslære
