Det Norske Akademis Ordbok

gjørning

gjørning 
substantiv
UTTALE[jø`rniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gjorning, gorning, gerning 'gjerning'; jf. også svensk i görningen
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i gjørningen
arkaiserende
 i gjære
  • hun lot speide om der var noget i gjørningen mot Sverreætten
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 52 1925)
  • jeg kjendte at noget var i gjørningen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 68 1925)
  • alt er ennu i gjøringen, vi venter på den siste behandlingen
     (Tidens Tegn 1930/64/3/2)