Det Norske Akademis Ordbok

gjenferd

gjenferd 
substantiv
BØYNINGet; gjenferdet, gjenferd
ETYMOLOGI
sammensatt av gjen- og ferd; grunnbetydning 'det å ferdes igjen'; nøytrum muligens etter påvirkning fra ord som gespenst og spøkelse
BETYDNING OG BRUK
1 
person som går igjen, viser seg etter døden
; gjenganger
; spøkelse
SITATER
  • Catilinas skygge! Hans genfærd –!
     (Henrik Ibsen Catilina 126 1875)
  • hun trodde, det var hans gienfærd
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 334)
  • vi hadde hørt at gjenferd som var hvileløse trengte oss levende å holde seg fast i
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • min fars gjenferd viste seg for meg
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 13 1999)
  • sett dæ, du ser ut som har du sedd et gjenferd
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • fra siderutene på trikken stirret et par bleke ansikter ut mot ham, som gjenferd fra en fjern fortid
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
overført
2.1 
noe som ligner eller minner om noe i fortiden, men som har mindre kraft, er mindre imponerende
; (upersonlig, blek) etterligning, kopi av noe fortidig
SITAT
  • genfærd af afdøde tider og mænd
     (Henrik Ibsen Digte 183 1875)
2.2 
noe(n) som representerer en ideologi, en virkelighetsforståelse e.l. som i det store og det hele hører fortiden til, og som derfor virker malplassert, unaturlig i nåtiden
SITATER
  • bak redselen for seksualiteten sto fortsatt en klynge av eugeniske gjenferd og mumlet om samfunnets undergang i en orgie av underlødig arv
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
  • uttrykket [arbeiderklasse] lyder også som et politisk gjenferd fra forferdelsens tider
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)