Det Norske Akademis Ordbok

spøkelse

spøkelse 
substantiv
BØYNINGet; spøkelset, spøkelser
UTTALE[spø:`k(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk spökels 'spøkelse', eller verbalsubstantiv til spøke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
gjenferd
; gjenganger
; dødning
EKSEMPEL
  • tro på spøkelser
SITATER
  • da disiplene så ham [dvs. Jesus] vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel
     (Matt 14,26; 2011: gjenferd)
  • det er mig – og slet ikke noget spøkelse! smilte hun
     (Bernt Lie Mot Overmagt 188 1907)
  • [det elektriske lys] er den rene tilintetgjørelse for ethvert skikkelig spøkelse
     (Morgenbladet 1932/171/1/1–4)
  • overført
     
    [Munch] skal bli en nattevandrer. Et spøkelse
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 14 1996)
  • spøkelser bodde da ikke i toromsleiligheter på Sofienberg
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
  • [shortsen] lyste som et hvitt spøkelse i nattemørket
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
UTTRYKK
se spøkelser ved høylys dag
se høylys
1.1 
overført
 lang, tynn og blek person
2 
overført
 uhyggelig, truende fare eller fremtidsutsikt
; uhyggelig tanke, forestilling som stadig plager en
SITAT
  • arbeidsledighetens spøkelse
     (Ørebladet 1920/278/1/2)
3 
overført
 tanke, forestilling som har mistet sitt virkelige innhold
SITAT
  • af frasernes tåger og festernes røgelse formes et verdenshistoriens spøgelse
     (Henrik Ibsen Digte 184 1875)
4 
brukt adjektivisk som førsteledd i sammensetninger
 som er øde og forlatt
 | jf. spøkelsesby, spøkelsesarena, spøkelsesgarn