garant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; garanten, garanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
garanten
ubestemt form flertall
garanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gara´nt]
ETYMOLOGI
fra fransk garant, avledet av garer 'bringe i
sikkerhet', av germansk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
EKSEMPLER
-
stille garanter
-
Høyesterett er vår statsforfatnings garant for rettssikkerheten