Det Norske Akademis Ordbok

garant

garant 
substantiv
BØYNINGen; garanten, garanter
UTTALE[gara´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk garant, avledet av garer 'bringe i sikkerhet', av germansk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
EKSEMPLER
  • stille garanter
  • Høyesterett er vår statsforfatnings garant for rettssikkerheten