Det Norske Akademis Ordbok

gangar

gangar 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gangaren, gangarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gangaren
ubestemt form flertall
gangarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ga`ŋ:ar]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt gange 'gå'; grunnbetydning 'en som går'; jf. ganger og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
norsk bygdedans (pardans) i todelt takt, med gangsteget som det viktigste av stegene
SITAT
  • alt risler det lokkende tonefald af gangar og slaat over voven
     (Andreas Munch Samlede Skrifter I 297)
2 
slått til gangar, oftest i 6/8 takt