Det Norske Akademis Ordbok

galantitet

galantitet 
substantiv
BØYNINGen; galantiteten, galantiteter
UTTALE[galantite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av galant med suffikset -itet etter mønster av idealitet, rivalitet o.l.
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 galant opptreden, handlemåte, ytring
SITAT