Det Norske Akademis Ordbok

idealitet

idealitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; idealiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
idealiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idealite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Idealität, fransk idéalité; se ideal og -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 det at noe er til bare i vår forestilling om tingen
 | jf. idealisme
2 
nå sjelden
 ideell streben
; idealisme
SITATER
  • aldrig er Verden blit styret med mindre idealitet end nu
     (Vor Verden I/3 Christian Michelsen)
  • er idealiteten for sterkt utviklet medfører den kræsenhet, forfinelse, pedanteri og spidsfindigheter
     (H.A. Tandberg Moderne frenologi 23 1914)
  • den mannlige idealitet, som har båret verden frem inntil idag
     (Erling Winsnes Strandhugg 47 1928)
  • denne overspent puritanske idealitet hos Ibsen
     (Dagbladet 1934/194/5/1)
3 
i bestemt form
 
idealiteten
 nå sjelden
 det som har en ideal karakter
; det ideelle
SITAT
  • folketheatret optager disse typer [som nasjonalteateret har skapt] og stiller dem i et fjernere forhold til idealiteten
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 256)