Det Norske Akademis Ordbok

rivalitet

rivalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rivaliteten, rivaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rivaliteten
ubestemt form flertall
rivaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rivalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin rivalitas 'sjalusi; rivalisering'; jf. fransk rivalité, tysk Rivalität; jf. rival og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være rivaler
; rivaliserende forhold
; rivalisering