Det Norske Akademis Ordbok

førstemann

førstemann 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd mann
BETYDNING OG BRUK
1 
person som kommer først eller gjør noe først
EKSEMPEL
  • han var førstemann til å fly her i landet
SITATER
  • – Førstemann ut, ropte han og storma mot døra
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • [hun] tok først lappen da hun var gravid med førstemann
     (Motor 2005/nr. 1 LBK)
  • inne i Indonesia lever det stammer som ikke har blitt sett enda, det var det man skulle ha gjort, reist som førstemann og hilst på de som virkelig bor i bushen
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
UTTRYKK
førstemann til mølla
 (forkortet form av den som kommer først til møllen, får først male)
den som melder seg først, kommer først for tur
  • det er ingen forskjell på om du bor i Nord-Norge og gjør det på nett, eller om du bor i Oslo og møter opp i Operaen. [Alle billetter] legges ut samtidig, og så er det førstemann til mølla
     (aftenposten.no 19.05.2011)
1.1 
i lek og spill
 person som står først for tur, skal spille først
 | jf. førster, fus
2 
den første
; den beste, dyktigste
EKSEMPEL
  • førstemann i klassen
SITATER
  • du er kanske ikke førstemand i baaten og ved aarerne. Men du er førstemand som karakter
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 243 1918)
  • han [var] altid den fejrede førstemand
     (Thomas Krag Ada Wilde 191 1896)
3 
sjelden
 en kvinnes første ektemann
 | til forskjell fra den (de) senere
SITATER
  • jeg har end ikke visst navnet paa førstemanden hendes
     (Sigrid Undset Kransen 156 1920)
  • hun hadde hat det saa ulidelig vondt hos førstemanden sin
     (Sigrid Undset Husfrue 461 1921)