førster
substantiv
BØYNINGen; førsteren, førstere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
førsteren
ubestemt form flertall
førstere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø´rstər]
BETYDNING OG BRUK
foreldet, mest om utenlandske forhold
(overordnet) oppsynsmann for skog
SITAT
-
han som førster nemlig tjente hos lord Norriscastles far