Det Norske Akademis Ordbok

fyllitt

fyllitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fyllitten, fyllitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fyllitten
ubestemt form flertall
fyllitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fyli´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av fyll-, til gresk phyllon 'blad', og -itt
BETYDNING OG BRUK
bergart av finkornet kvarts, glimmer og kloritt, eventuelt grafitt og kalsitt, dannet ved omdannelse av leirmineraler og slamstein