Det Norske Akademis Ordbok

fyllitt

fyllitt 
substantiv
BØYNINGen; fyllitten, fyllitter
UTTALE[fyli´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av fyll-, til gresk phyllon 'blad', og -itt
BETYDNING OG BRUK
bergart av finkornet kvarts, glimmer og kloritt, eventuelt grafitt og kalsitt, dannet ved omdannelse av leirmineraler og slamstein