Det Norske Akademis Ordbok

kloritt

kloritt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klori´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klor med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 salt av kloroksosyre, især natriumkloritt (NaClO2) som anvendes til bleking av tekstiler og cellulose
mineralogi, oftest i flertall
 gruppe, oftest grønne, mineraler som er hydroksylholdige silikater av aluminium, magnesium og jern
 | jf. hydroksyl