Det Norske Akademis Ordbok

funksjonshemning

funksjonshemning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; funksjonshemningen, funksjonshemninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
funksjonshemningen
ubestemt form flertall
funksjonshemninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av funksjon og hemning
BETYDNING OG BRUK
varig fysisk, psykisk eller sosialt nedsatt funksjonsevne
 | jf. funksjonsnedsettelse
SITATER
  • forebygge funksjonshemninger hos barn
     (Dagen 1970/213/3/3)
  • elever med funksjonshemninger av alle slag har i prinsippet samme rett til utdanning som alle andre
     (Mosse Jørgensen Hverandre 57 1981)
  • i stedet for å betrakte funksjonshemmingen som noe varig negativt ved akkurat sitt barn, stiller mødrene økte krav til seg selv
     (Hanne Haavind Liten og stor 188 1987)
  • omfanget av funksjonshemming
     (Jan Grund Helsepolitikk i 1990-årene 123 1991)
  • boligene er tilrettelagt for personer med forskjellig funksjonshemning
     (Jostein Andreassen Alt om Søgne 187 1996)
  • jeg trenger dette ordet, funksjonshemning, fordi jeg er lei av eufemismer, er lei av berøringsangst, er lei av velmente, absurde nyord
     (Jan Grue Hvis jeg faller 61 2021)
  • følelsen av å være en dobbel minoritet med både funksjonshemning og mørk hud, skapte et så voldsomt sinne i meg, at det har gitt energien og drivkraften jeg trengte for å reise meg og komme meg gjennom livet
     (Abid Raja Min skyld 234 2021)