Det Norske Akademis Ordbok

fullgalen

fullgalen 
adjektiv
ETYMOLOGI
sammensatt av full og galen; jf. fullgal
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 fullstendig gal
SITAT
  • [Lolla] vilde visst engang hat det fuldgalne sind til at øde sig selv
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 105 1936)
2 
dialektalt, mest i intetkjønn, i setninger med formelt subjekt det
SITAT
  • det går ikke an å la humla suse til det blir fullgale
     (Dagningen 03.12.1994/4)