Det Norske Akademis Ordbok

galen

galen 
adjektiv
BØYNINGgalent, galne
UTTALE[ga:`l(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt galinn 'fortrollet', perfektum partisipp av gala 'trolle, galdre noe på noen'; jf. suffikset -en og gal, gæli, gæren
BETYDNING OG BRUK
dels litterært, dels dialektalt
 sinnsforvirret, gal
SITATER
1.1 
dels litterært, dels dialektalt, især i utrop o.l.
 fra vettet
; gal
SITATER
dels litterært, dels dialektalt
 svært sint
; gal
SITATER
  • kanske blir Hagbart rent rispende galen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 123)
  • [dere må ikke si noe til ham] han kommer til å bli galen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
dels litterært, dels dialektalt
 vill
; gal
SITATER
  • [jeg har] turet med galne jenter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 63)
  • han var værre ivaar, hvert eneste døgn, aldeles galen
     (Knut Hamsun Rosa 110 1908)
  • ingen var slik en kone som Inger, aa en galen pike
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 29 1917)
dels litterært, dels dialektalt
 uriktig
; gal
SITAT
  • [de måler] med deres galne alen
     (Jonas Lie Faste Forland 226 1899)
uheldig
; forkjært
EKSEMPEL
  • det har gått helt galent